10.10.08.

Kirkehuset på Åg.

Kåseri Kulturminnedagen 9. sept. 2007)

Av Anfinn Myrvang

Bakgrunn

Dagen i dag – 9. september – er den nasjonale Kulturminnedagen.  Årets tema er ”Til glede og besvær” – forsamlingshus, ungdomshus og bedehus.

Nesten uten unntak er disse husene, som det finnes så mange av også her i Meløy, reist takket være en imponerende dugnadsinnsats. Felles for bygningene er at de er eid av organisasjoner, lag og foreninger, menigheter og bygd og ivaretatt av ildsjeler.  Et felles trekk er også at de er og har vært åpne for alle som vil bruke dem.

Sentrale stikkord for eiere og brukere av forsamlingshusene er

• Samhold
• Dugnad / offervilje
• Identitet
• Alvor, bønn, fest og glede
• Mangfold

Målet med Kulturminnedagen er å vise noe av historien bak alle disse bygningene, som spenner fra regionale kulturhus til lokale bedehus og grendehus. Samlet representerer de store samfunnsmessige verdier. Husene er møteplasser i lokalsamfunnet og de danner rammen rundt samhold i alvor og glede. Bygningene er symboler for identitet og felles interesser.

Idealisme og dugnadsånd har vært selve fundamentet for å kunne bygge og vedlikeholde bygningene. Endringer i lokalsamfunn har ført til at noen av forsamlingshusene etter hvert har fått andre funksjoner, men blir stadig vedlikeholdt og brukt. Andre ligger forlatt og minner om en aktivitet som en gang var. I Meløy finnes det pr. i dag 21 forsamlingshus – 10 bygninger som kan karakteriseres som bedehus, 11 som er grendehus/bygdehus. I de fleste utspilles det et rikt aktivitetsliv, noen få ligger øde og er nesten aldri i bruk.

Ett tema på denne Kulturminnedagen er å se litt nærmere på historien bak forsamlingshusene.  Jeg skal ta for meg en del av det vi vet omkring frikirkens kirkehus – eller bedehus – på Åg, Halsa og her på Osa. Vi må nok innrømme at vi ikke i stor nok grad har vært flink til å ta vare på historien, få den skrevet ned – i tide, mens kildene fantes. Mye er gått tapt av det som ligger i den muntlige overlevering av historien. Det er synd.   Et ordtak sier: ”Når en gammel mann dør, dør et helt bibliotek”.   Det kan jo minne alle oss på at vi må benytte anledningen til å få tak i historien før det er for sent.

Åg frikirke

Like før forrige århundreskifte kom en emmisær fra Bergen – Blauw – til Åg for å holde møter. Et av resultatene ble at det brøt ut en vekkelse og mange kom med i den kristne flokken i bygda.  Sannsynlig vis ble møtene holdt hjemme i stua hos ekteparet Hartvig og Kjersten Andreassen som bodde på Åg.  Hartvig og Kjersten fikk tre barn, men ingen levde opp. Det fortelles at mens naboene deltok på gudstjenesten satt den barnløse mor ved graven til sine tre barn og gråt. Men også til hennes hjerte kom det trøst når den fremmede fra Bergen forkynte evangeliet.

Hartvig og Kjersten ble nå minnet om at de måtte bygge et hus som kristenflokken på stedet kunne samles i. De fant frem sine sparepenger, kjøpte materialer og sørget for at huset ble reist. Man kan godt tenke seg at de slett ikke var alene om det arbeidet, dugnadshendene var nok mange og hjelpsomme i flokken hvor det også var mange nyomvendte.  

Eksakt hvilket år huset ble reist vet en ikke med sikkerhet, men ”Betania” – som bedehuset ble kalt – sto sannsynligvis ferdig temmelig nært året 1900.  I 1905, 14 år etter at frikirkemenigheten i Meløy ble dannet, ga Hartvig og Kjersten  ”Betania”  til Frikirken. Gavebrevet er datert 16. desember 1905.    Bedehuset på Åg ble et høvelig møtested for folk som bodde på Åg, Sleipnes og Tjong, og for folk fra Holandsfjord og Halsa.

Hartvik Andreassen, eller Hartvig Aag som han også ble kalt, må antakelig ha vært mer holden enn gjennomsnittet. Ikke bare reiste han et bedehus, men han ytte også fri bolig for menighetsforstanderen i flere år.  Noen år etter at ”Betania” sto ferdig kjøpte han også et orgel til huset for egne midler. Både Hartvik og Kjersten er gravlagt på Osa kirkegård.

I ettertid har det vært mange synlige bevis på menighetsfolkets omsorg for huset. Bedehuset ble ombygd og utvidet i 1934, det ble opp-pusset i 1950 og enda en utvidelse kom i 1967 i form av et tilbygg som inneholdt kjøkken og toaletter.  Senere er nye vinduer satt inn, nytt golv ble lagt, huset ble malt, fikk piano, nye stoler og flaggstang,  ny adkomstvei og parkeringsplass ble anlagt, for å nevne noe. Det meste av alt dette arbeidet er gjort på dugnad.

Den første kunnskapsprøve som ble avholdt i menigheten foregikk i Åg frikirke i 1904 (iflg. notater etter Johanna Sommerset). Her ble bl.a. Martin Halsos konfirmert.

Les mer om andre frikirker i nærområdet her!

Alle publikasjoner, artikler og historier, inkludert innholdet i disse, som er lagt ut på Ågskardet's hjemmeside, har nettstedet eiere ikke avsvar for. Det er fullt ut personene bak overnevnt materiale, som står ansvarlig for alt som måtte forekomme i forhold til publiseringen av dette materiale.